Til deg som har selvmordstanker

Det er trist at så mange har tanker om at de ikke orker mer, og i en ideell verden skulle ingen måtte ha det så vondt at de opplever dette. Samtidig viser tallene også til at slike tanker kan være en normal reaksjon på det å ha det vanskelig.

De fleste selvmordstanker oppstår fordi man føler at man sitter fast i en håpløs situasjon hvor man opplever at det ikke er en utvei. For noen kan denne håpløse situasjonen være høyt stress over tid, en konsekvens av egen eller pårørendes psykiske eller fysiske smerte, eller til og med som en bivirkning på ulike medisiner. For å komme seg ut av denne håpløse situasjonen, vil hjernen lete etter en utvei. Når alt føles håpløst, kan noen tenke at selvmord kanskje er en slik utvei. Slik er tanker om døden en naturlig reaksjon mange av oss vil kunne oppleve dersom livet blir tøft. Tankene er på denne måten ingen spådommer om hva som faktisk kommer til å skje i fremtiden, ei heller faktaopplysninger. Tankene betyr heller ikke at man holder på å bli gal, eller at noen feiler en - selvmordstanker er hjernen som prøver å finne en løsning på et vanskelig problem.

Mange blir skremt av tanker om døden fordi de opplever at tanken er noe man må handle på. Sånn er det ikke. Forskning viser at kun fåtallet av dem som opplever selvmordstanker faktisk prøver å ta sitt eget liv. Dette betyr at tankene kan være flytende, få mindre fokus, og slippe taket.

Forskning peker på at en av de mest effektive strategiene for å dempe eller få slutt på selvmordstanker er å finne ut når tankene oppstår, og hvorfor tankene opprettholdes. En ting man kan gjøre for å finne ut av dette er å begynne å registrere når tankene dukker opp. Var det noe du nettopp følte på, eller opplevde, som fikk tankene til å komme? Gjennom å observere deg selv og dine følelser kan du øve på å møte deg selv med den samme omsorgen som du ville møtt på en venn som er i samme situasjon som deg. Lag gjerne en plan for hvordan du kan håndtere tankene dine på en best mulig måte dersom de kommer tilbake senere.

Vi vet også at det å snakke om tanker om døden er en stor hjelp for veldig mange. Mange kan synes det er skamfullt, vanskelig, eller ukomfortabelt å dele tankene med andre. For noen kan det være enklere å snakke med en fagperson, enn en som står en nær. Et tips til deg som ønsker å dele tankene dine med andre er å prøve å være ærlig om hva du opplever. Si det som det er.

Andre ting som har vist seg å være dempende for tanker om døden er fysisk aktivitet, å knytte og styrke bånd til andre, unngå rusmidler og alkohol som kan øke impulsive handlinger, og gjøre noe du synes er hyggelig eller gøy hver dag. Det å oppsøke det man trenger når man har det vondt, kan virke dempende på slike tanker.

Noen opplever langvarige selvmordstanker, og mange av dem som har det slik kan ha behov for ekstra tett oppfølging. Dersom du kjenner at du er bekymret for deg selv, kan du alltid kontakte legevakten på 116 117. Dersom tankene er ekstra sterke, anbefales det å unngå å være alene. Det kan også være lurt å lagre krisenummer til hjelpetjenester på telefonen sin, dersom en trenger noen å snakke med. Hos fastlegen din kan du også få henvisning til psykolog som kan hjelpe deg med tankene dine.