Marte Meo-metoden

I Sammen Barnehager bruker de ansatte Marte Meo-metoden for å styrke samspillet mellom de voksne og barna. Barns utvikling og læring foregår i relasjon til og samspill med andre. Derfor legger Sammen Barnehager stor vekt på å utvikle god relasjonskompetanse hos både barn og ansatte.

Vi har snakket med Anette Maalen, som er assisterende styrer i Fantoft Barnehage, for å få et innblikk i hvorfor Marte Meo-metoden har stor verdi for barna.

Av egen kraft

Anette forteller at Marte Meo er en barnesentrert metode der barnet er fasiten og i fokus hele tiden. Metoden er internasjonalt anerkjent og det brukes bilder og video til å bevisstgjøre de ansatte hvordan de møter barna.

- Marte Meo kommer fra det latinske begrepet “mars martis” og betyr “av egen kraft”. Kort forklart handler det om å tilrettelegge og støtte barnet til å oppleve mestring i samspill med andre. Vi har fokus på hva barnet allerede mestrer, og hva det kan klare å mestre med litt støtte fra de voksne.

- Med andre ord er det ikke så mye fokus på hva barna burde kunne, som for eksempel å slutte med bleie eller å spise selv, men heller på hva de trenger av hjelp og støtte for å faktisk få det til.

Vi har fokus på at barna skal oppleve mestringsfølelse og positiv energi

- Se for deg at barnet ditt sitter i garderoben og skal ta på seg yttertøyet for å gå ut å leke. I en slik situasjon vil den ansatte være til stede og støtte barnet der det trenger det. For noen blir oppgaven for stor, og da trenger de gjerne støtte til å dele opp aktiviteten i mindre deler. Da får de gjerne høre, skritt for skritt, hva de kan gjøre: «Nå kan du hente regnbuksen din», og «Sett deg på rumpen, sånn ja! Så inn med den ene foten».

- Vi har også fokus på at barnet skal få avslutte aktiviteten selv. Hvis barnet trenger hjelp til glidelåsen, er det fort gjort at den voksne drar den helt opp når man først er i gang. Men hvis den voksne heller hjelper til i starten, klarer kanskje barnet å dra glidelåsen opp den siste biten selv. Det kan gi en mestringsfølelse, positiv energi og en fin overgang til neste aktivitet. Hvis barnet får høre «Sånn ja!» fra en voksen i det glidelåsen er oppe, kan det være med å forsterke mestringsfølelsen.

Metoden hjelper de ansatte til å få en bedre forståelse av det enkelte barnet

Anette forteller at metoden jevnlig blir brukt til personalutvikling for at de ansatte skal få en bedre forståelse av det enkelte barnet.

- I løpet av en barnehagedag kommer barnet i kontakt med ulike barn og voksne. Alle disse små sosiale møtene har mulighetens øyeblikk i seg. Hos oss møter barna voksne som ser og griper disse mulighetene. Vi setter ord på barnas initiativ og støtter dem til å registrere seg selv og sine følelser i samspill med andre. Dette gir dem en opplevelse av å mestre hverdagen sin.

"Jeg er en god lekekamerat"

Et eksempel kan være Mads på to år som sitter på gulvet. Han leker med en rød bil som han kjører opp og ned på parkeringshuset foran seg. Mona - også to år -  kommer mot Mads med armene utstrakt mot den røde bilen. Mads skynder seg å plukke opp bilen og knuger den fast i hendene sine – han vil ikke dele. Den voksne ser situasjonen og støtter barna ved å sette ord på det som skjer: «Mona har også lyst til å kjøre biler på parkeringshuset» Mads ser opp på den voksne og så på Mona. «Du kan finne en bil i kassen», sier den voksne til Mona. Mona ser ned i kassen: «Rød», sier hun. «Ja du ville ha en rød bil sånn som Mads», sier den voksne. Sammen leter de i kassen og finner en rød bil. Mona setter seg ved siden av Mads og kjører bilen sin opp på parkeringshuset. De to barna ser på hverandre og smiler.

I denne situasjonen får Mads støtte til å forstå Mona sine intensjoner og handlinger. Det gjør Mona sine handlinger mer forståelige for Mads. I tillegg får Mona støtte til selvregistrering, til å forstå at hun vil også leke med biler. Og hun får støtte til å finne en rød bil som hun kan leke med. Begge barna går ut av denne situasjonen med en følelse av mestring: «Jeg er en god lekekamerat!» Slike opplevelser tar de med seg inn i nye møter med andre barn.

Positive foreldre

På spørsmål om hvilke tilbakemeldinger de har fått fra foreldrene sier Anette at de er svært fornøyde.

- Foreldrene forteller at de ansatte har blitt enda bedre på å se barna, og at det er tydelig at barna har fått flere verktøy til å mestre hverdagslige situasjoner som for eksempel å kle på seg selv, spise selv og håndtere følelsene sine.

Her kan du lese mer om Marte Meo-metoden.